top of page

Dette er forsøk på skriftliggjøring av et muntlig dikt. Derfor kan det være noen steder den skrevne teksten ikke samsvarer med den muntlige teksten i filmen.

Sannergata 32

Av Hanna Asefaw

Skjermbilde 2024-10-08 kl. 20.10.54.png

Hei, jeg heter Hanna

er ei jente i tjueåra

født og oppvokst i Norges hovedstad

mer spesifikt, bydel Bjerke og Grünerløkka

Jeg ble faktisk født på Grünerløkka
fordi min mamma
ikke ble trodd av sykehuset da hun sa hun måtte føde
deres dokumenter sa jo tydelig ifra om at jeg ikke skulle komme før den sekstende
og dagen i dag var bare den fjortende
og denne afrikanske kvinnens stemme 
den veide mindre enn deres ark
så de sa det var bedre å holde seg hjemme før de sendte henne på dør
og istedenfor på Aker sykehus
ble jeg født i en sykebil rett utafor blokka der familien min bodde før

Før fancy burgersjapper og cocktailsteder
før overprisa vintagebutikker og kule studenter
før Løkka ble stedet for de med penger
        jeg vet hva dere tenker
at studenter ikke har så mye penger
men se for dere å ha litt mindre
for det var det vi hadde

Men det gikk fint
for vi hadde en annen type rikdom

Vi
vi hadde grønnsaksjapper drevet av babaer som ga oss gratis saftposer
vi hadde bestemødre med bunnløse twistposer
vi hadde naboer som faktisk var naboer
og vi hadde et hjem i hver eneste etasje fordi vi var hele bygdas unger

Vi bodde i en av tre blokker med tilsammen 155 leiligheter
alle kommunale og bygget på 30-tallet
to etasjer under oss bodde det en mor og datter 

dattera het Anine
nabojenta
som ble til venninna
som ble til bonussøstra

 

Vi var som regel ute og lekte hver dag
sto på rollerblades eller hoppet strikk eller sklei på sklia ved sandkassa

En dag stakk Anine seg på sprøytespissen som naboen hadde glemt igjen i sanden
for på Sannergata 32 bodde også de som livet hadde gjort slitne
en av de bodde i øverste etasje ved siden av eller i loftet
vi prøvde oss på litt detektivarbeid men fant aldri helt ut av det

Anine lurte på hvorfor leiligheten vår alltid lukta krydder
jeg tror hun likte det, at det lukta hjem på en måte
jeg lurte på hvorfor håret hennes alltid lukta røyk

Jeg husker en gang vi var hos henne
vi så på film, så på Løvenes konge
også husker jeg at det begynte å banke på døra
og bankene ble høyere og høyere og høyere og høyere
og mammaen til Anine begynte å skrike
og Anine begynte å gråte,
og jeg

​        jeg forstod ingenting
hun sa det var pappaen som ville komme inn
han aldri sa ifra når han kom på besøk

​​

men jeg fikk aldri lov av mamma og pappa til å sove over hos henne

Vi flytta da jeg var fem
og jeg så aldri Anine igjen

Det skal sies at mine foreldre har vært skikkelig flinke
til å ta vare på meg, sine og så mange andre
men jeg klarer ikke å tilgi det de gjorde mot Anine

De forlot henne

de forlot henne i et hjem som ikke var helt hjemme
og jeg vet jeg nettopp sa at vi hadde et hjem i hver eneste etasje
men jeg vet ikke om det også gjaldt Anine
om hennes egen etasje var hjemme for henne

 

Det jeg vet at mine foreldre hadde sitt å slite med
at kommunalbolig i byen kanskje ikke var det riktige stedet
        å cope med
        alle årene
        som gikk tapt i krig og faenskap og alle sårene


Og dagene,
de går
dager blir til uker
uker blir til år
og jeg forstår
både mer og mindre om denne greia vi kaller livet
og innimellom tenker jeg på Anine

Jeg lurer på om hun hadde kjent meg igjen
om hun savner blokka på Løkka like mye som jeg gjør
også lurer jeg på om hun fremdeles synes det lukter hjem
        hver gang hun går forbi krydderdisken

Hun var ikke den eneste vi dro fra da vi flytta
vi dro fra Kasper
        nabogutten som også gikk i klassen til søstera mi
han bodde hos bestemora si
hun var en av de som alltid ga oss godteri
        han sa han måtte bo der fordi pappaen hans hadde tatt for mye medisin og derfor måtte sove for alltid

jeg forstod ikke
jeg forstod ikke hva han mente før mange år senere

Vi dro fra
resten av bestemødrene med de bunnløse twistposene
fra babaene med saftposene
fra alle hjemmene i de forskjellige etasjene 

Noen år etter at vi flytta
ble hele blokka, pluss de andre to
altså de tre som til sammen ble
Sannerterassen

De ble solgt

Alle sammen ble solgt

Den samme dagen

Til den samme karen

Til Fredensborg Eiendom?

Og nei - det å døpe det om
til Heimstaden

Det gjør det ikke noe koseligere
det gjør det ikke noe hyggeligere
det forandrer ikke det faktum
at alle 155 leiligheter
ble gjort om til kortidsleie og langtidsleiesteder
at alle disse rommene
at alle disse stedene
alle er eid av

Ivar Tollefsen?

Jeg kjenner ikke Ivar
det kan hende han er en hyggelig kar
men jeg synes ikke at det var så hyggelig av han å
pusse opp minimalt
        for å leie ut maksimalt
å bytte ut mine venner
        mot de med litt mer penger
å stjele mitt første hjem 

​​​

Men det finnes ingen naboer her lenger
det finnes ingen naboer her lenger
det finnes ingen naboer her lenger
det finnes ingen naboer her lenger

Det eneste som er igjen etter oss


er en gjengrodd sandkasse
et lite firkanta minne
ved siden av en rusten sklie
som ikke er blitt brukt siden oss
et minne som snart skal bli til en ny blokk

Foto: Sophie Søborg Mosbæk

bottom of page