Leieboerforeningen utreder en modell for ikke-kommersielle leieboliger som vi har kalt leieboersamvirke. Vi føler oss veldig heldige som har fått midler av Husbanken til et så morsomt og framoverlent prosjekt! Vi nærmer oss ferdige med både utredningen og rapporten, og innen året er omme skal rapporten lanseres i sin helhet. Men før den tid skal vi presentere modellen på Tøyen Boligfestival!

 

Hva er leieboersamvirke?

Leieboersamvirke er en ikke-kommersiell leiemodell organisert som et samvirke (SA) innenfor samvirkeloven. Modellen utformes som en leiemodell i det juridiske handlingsrommet mellom husleieloven og samvirkeloven på den ene siden, og utenom obligasjonsleilighet og borettslag på den andre. Vi forstår modellen med leieboersamvirke som en form for «housing commons», eller allmennboliger på norsk. Modellen skal tilby langsiktige, tilgjengelige, trygge og gode leieboliger hvor man kan bo så lenge man ønsker det, og hvor man kan skape seg et hjem.

​

Norge er ikke ett boligmarked

Norge kjennetegnes av geografisk differensierte boligmarkeder, med skille mellom mer eller mindre tettbygde strøk. Vi har derfor tatt utgangspunkt i tre ulike sentralitetsklasser når vi har utformet vår modell og vårt økonomiske grunnlag. Den primære målgruppen for modellen er lik målgruppen for tredje boligsektor; de som verken kvalifiserer til en kommunal bolig eller som får tilstrekkelig lån til en egnet bolig. Vi har blant annet sett på den danske modellen med allmennboliger, og vurdert overførbarhet til en norsk kontekst. Leieboersamvirkemodellen legger opp til et sterkt beboerdemokrati innebygget i modellen, i likhet med dansk allmennboligsektor.

 

Finnes det eksisterende aktører som kan bygge opp en ikke-kommersiell leiesektor?

Vi har også gått gjennom et knippe med det vi anser som relevante aktører i oppbyggingen av leieboersamvirkemodellen, og en ikke-kommersiell leiesektor mer generelt. Vi har hatt hovedfokus på aktører vi anser har muligheten til å bygge og drifte kjedede leieboersamvirker med oppskaleringspotensial til flere sekundærsamvirker. I denne kategorien har vi blant annet vurdert fagbevegelsen og andre medlemsorganisasjoner, kommuner i tre sentralitetsklasser, og ideelle velferdsaktører.

 

Hvem kan regnes som ikke-kommersielle aktører?

Vi har tatt utgangspunkt i avkommersialiseringsutvalgets forslag til definisjon på ideelle velferdsaktører når vi foreslår en avgrensning av aktører som kan motta eventuell gunstig finansiering for oppbygging av en ikke-kommersiell allmennboligsektor i Norge. Da med en viktig påpekning om at boligaktiviteten i seg selv må være ikke-kommersiell, slik at man utelukker aktører som ønsker å drifte kommersielle boliger for å finansiere andre ideelle aktiviteter.

 

Er det økonomisk gjennomførbart?

Leieboerforeningen har fått hjelp av samfunnsøkonom Marie Storli til å vurdere det økonomiske handlingsrommet. I kapitlene om økonomi går vi igjennom det økonomiske handlingsrommet, basert på reelle tall, og viser hvordan og med hvilke tiltak det er mulig å bygge opp en ikke-kommersiell allmennboligsektor med husleier under markedsleie. Tiltakene har vi skilt ut i et forslag til en mulig låneramme fra Husbanken, som vi anser som en nøkkelaktør dersom det blir politisk enighet om at det offentlige skal bidra inn i en sosial boligpolitikk for allmennheten.

​

Vi gleder oss til fortsettelsen!